Mange eiere av små aksjeselskaper opplever at skillet mellom privatøkonomi og selskapsøkonomi kan føles kunstig. Når man selv har skutt inn kapitalen og eier 100 % av selskapet, er det lett å tenke at pengene på selskapskontoen i praksis er «mine». Men slik er det ikke. Tar du penger fra selskapet til private formål uten riktig grunnlag, kan det fort bli et ulovlig lån til aksjonær – med både selskapsrettslige og skattemessige konsekvenser.
«Men jeg eier jo hele selskapet»
Jeg har brukt av mine egne sparepenger for å stifte et aksjeselskap, M2 Revisjon AS. Jeg er eneste aksjonær. Da er vel pengene som står på kontoen i selskapet mine penger?
Jeg og venninnene mine planlegger jentetur til Zanzibar. Privatkontoen min gir imidlertid ikke helt rom for det. På selskapskontoen står det derimot penger. Kunne jeg ikke bare bruke disse – og betale tilbake når feriepengene kommer?
Svaret er nei, så enkelt er det ikke. Selv om du eier alle aksjene, eier du ikke pengene i selskapet. Du eier aksjene – ikke bankkontoen.
Hvorfor er dette et problem?
Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt. Det innebærer at selskapet har egne midler, egne forpliktelser og egne kreditorer – også når én person eier alle aksjene.
Dersom en aksjonær tar penger fra selskapet til private formål uten at det er lønn, utbytte eller et lovlig lån, har selskapet i praksis gitt aksjonæren kreditt.
Dette utfordrer et sentralt prinsipp i aksjeselskapsretten: kapitalvernet. Dersom aksjonærer fritt kunne finansiere privat forbruk via selskapet, ville hensynet til kreditorene bli svekket. Derfor har aksjeloven strenge regler om lån til aksjonærer.
Aksjeloven § 8-7 – strenge rammer for aksjonærlån
Aksjeloven § 8-7 setter strenge vilkår for at et selskap kan yte lån, kreditt eller stille sikkerhet til fordel for aksjonærer eller aksjonærens nærstående.
I praksis innebærer bestemmelsen at slike lån som hovedregel ikke er tillatt, med mindre bestemte vilkår er oppfylt.
Begrepet «lån» tolkes også vidt. Det er ikke bare en formell låneavtale som omfattes. Som lån eller kreditt regnes blant annet situasjoner der:
-
- selskapet betaler private regninger for aksjonæren
-
- aksjonæren bruker firmakortet til private kjøp
-
- aksjonæren tar ut penger “midlertidig” fra selskap
-
- selskapet kjøper noe privat for aksjonæren som skal gjøres opp senere
I alle disse tilfellene har aksjonæren i realiteten fått privat finansiering fra selskapet.
Når kan et aksjonærlån være lovlig?
Aksjeloven åpner for at et aksjonærlån kan være lovlig, men terskelen er høy. Alle følgende vilkår være oppfylt:
-
- Lånet må være innenfor rammen av fri egenkapital (det som kunne vært utdelt som utbytte)
-
- Det må stilles betryggende sikkerhet for lånet
-
- Generalforsamlingen må godkjenne lånet før det ytes
Vilkårene må altså være oppfylt før pengene tas ut. Dette er ikke noe som kan ordnes i etterkant.
Et enkelt talleksempel
La oss si at selskapet har følgende egenkapital:
-
- Egenkapital totalt: 300 000 kroner
-
- Aksjekapital (bundet egenkapital): 30 000 kroner
-
- Fri egenkapital: 270 000 kroner
Jenteturen til Zanzibar koster 60 000 kroner. Kunne selskapet lånt aksjonæren disse pengene lovlig?
Bare dersom:
-
- lånet ligger innenfor fri egenkapital (det gjør det i dette tilfellet)
-
- aksjonæren stiller betryggende sikkerhet
-
- styret utarbeider redegjørelse
-
- generalforsamlingen godkjenner lånet før utbetaling
I praksis er slike formelle lån ofte lite aktuelle i små selskaper.
Skattereglene er enda strengere
Skattereglene gjør ikke situasjonen enklere. Etter skatteloven § 10-11 skal lån fra selskap til personlig aksjonær som hovedregel behandles som skattepliktig utbytte hos aksjonæren. Dette gjelder også dersom lånet er ulovlig etter aksjeloven.
Det finnes et snevert skattemessig unntak for mindre og kortvarige lån:
-
- samlet lån må være under 100 000 kroner
-
- lånet må tilbakebetales innen 60 dager
Overskrides beløpsgrensen eller fristen, vil lånet normalt bli behandlet som utbytte.
Det er viktig å være klar over at dette unntaket kun gjelder skattemessig. Et lån kan fortsatt være ulovlig etter aksjeloven.
Hva skjer hvis jeg gjør det likevel?
Hvis et selskap har gitt lån eller kreditt i strid med aksjeloven § 8-7, er disposisjonen ugyldig og midlene skal tilbakeføres til selskapet.
Dette kan få konsekvenser for flere:
Aksjonæren
-
- plikt til tilbakebetaling
-
- normalt utbyttebeskatning
Styret eller daglig leder
-
- kan i visse tilfeller bli stilt ansvarlig for å ha medvirket til en ulovlig disposisjon
Hvordan gjør man det riktig i stedet?
Hvis du trenger penger privat, finnes det flere lovlige alternativer:
Lønn
-
- krever a-melding, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
Utbytte
-
- forutsetter fri egenkapital
-
- krever formelle vedtak
Formelt aksjonærlån
-
- mulig etter aksjeloven § 8-7
-
- men ofte lite praktisk i små selskaper på grunn av formkravene
Hva hvis pengene allerede har tatt ut?
Mange oppdager først problemstillingen etter at penger allerede er brukt privat. Da er det viktig å løse problemet på en ryddig måte.
Start med følgende:
-
- Stopp videre privat bruk av selskapets midler
-
- Lag en oversikt over alle private uttak (dato, beløp og formål).
-
- Før det som mellomregning/fordring på aksjonær i regnskapet
-
- Betal tilbake så raskt du kan
Det er viktig å være klar over at korrekt bokføring ikke gjør lånet lovlig, men sørger for at regnskapet gjenspeiler de faktiske forholdene. Hvis beløpet er under 100 000 kroner og tilbakebetales innen 60 dager, kan man etter skattereglene slippe utbyttebeskatning.
Dersom tilbakebetaling ikke skjer, må man vurdere om uttaket i stedet skal behandles som lønn eller utbytte.
Det er også lurt å dokumentere oppryddingen kort skriftlig.
Huskeliste
-
- Selskapsmidler er ikke private midler, selv om du eier selskapet
-
- Privat bruk av firmakort / betaling av private regninger = lån/kreditt
-
- Hovedregel i § 8-7: forbud mot lån til aksjonær/nærstående
-
- Lovlig lån krever fri EK, sikkerhet og vedtak på forhånd
-
- Skatt: aksjonærlån beskattes normalt som utbytte, også ulovlige
-
- Unntak: < 100 000 kr og tilbakebetalt innen 60 dager (skattemessig)
-
- Lovlige alternativer: lønn, utbytte, evt. formelt lån etter § 8-7
Kort oppsummert
Selv om du eier hele aksjeselskapet, er ikke selskapskontoen en privat buffer. Tar du penger fra selskapet til private formål uten riktig grunnlag, kan det raskt bli et ulovlig aksjonærlån – med både selskapsrettslige og skattemessige konsekvenser.
Holder man skillet mellom privatøkonomi og selskapsøkonomi tydelig i praksis, unngår man både lovbrudd, uventet beskatning og unødvendig oppryddingsarbeid i etterkant.
